OM JLPP 

JLPP er en arvelig nervesykdom som sees hos valper mellom ca. 9 uker og 5 måneder.  Sykdommen affiserer i første omgang nervene som styrer musklene i strupen (larynx). Deretter affiseres nervene som styrer bakbena, og siden forbeina. Hunder med JLPP har også forandringer i øynene. Sykdommen er progredierende (utvikler seg stadig videre).

Kliniske symptomer:

De første symptomene kommer av slapp og underutviklet muskulatur i strupen. Hundene får problemer med å puste, da stemmebåndene og bløtvevet i strupen delvis stenger for luftveiene. Stemmeleiet forandres ofte. Hundene kan også få problemer med å svelge, og pådra seg lungebetennelse fordi mat og spytt havner i lungene. Hundene tåler fysisk aktivitet dårlig. Etter hvert vil hundene også få problemer med musklene i bakbeina. Ganglaget blir sjanglende og de faller sammen i bakparten. Deretter får hundene problemer med forbeina. Det kan oppstå totale lammelser (paralyse) i både strupe og bakbein.

Det finnes ingen behandling mot JLPP og valpene avlives vanligvis etter noen uker.

OM HUU, Hyperurikosuri (SLC2A9-genet)

Hyperurikosuri og hyperunkemi (HUU) er en lidelse som kjennetegnes av dannelse av uratstein eller krystaller i urinveiene, noe som forårsaker smertefull vannlating og blødninger.

SYMPTOMER:

HUU viser seg hos hunder som økt vannlatingsfrekvens, smertefull vannlating, blod i urinen, magesmerter, oppkast og nedsatt appetitt. Hannhunder er mer utsatt for å utvikle dødelig urinrørsobstruksjon. Det er viktig å være oppmerksom på tegn på HUU hos hunder og oppsøke veterinær umiddelbart ved mistanke om HUU.

GENETISK GRUNNLAG:

Sykdommen nedarves autosomalt recessivt, noe som betyr at hunden, uavhengig av kjønn må ha to kopier av mutasjonen eller den patogene varianten for å ha risiko for å utvikle sykdommen. Begge foreldrene til en affisert hund må være bærere av minst en kopi av mutasjonen. Dyr som bare har en kopi av mutasjonen har ikke økt risiko for å utvikle sykdommen, men kan føre mutasjonen videre til fremtidige generasjoner. Det anbefales ikke å avle mellom hunder som bærer genetiske varianter som kan forårsake sykdom, selv om de ikke viser noen symptomer.